Norge VM 2026 – Landslagets Vei til Sluttspillet

28 År – Så Lenge Har Vi Ventet

Jeg husker fortsatt kvelden i 1998 da Kjetil Rekdal satte straffen mot Brasil. Jeg var 14 år, og hele nabolaget eksploderte i jubel. Ingen av oss ante at det skulle ta 28 år før Norge igjen ville spille VM. For en hel generasjon nordmenn er dette det første mesterskapet med landslaget – og forventningene er enorme.

Norge VM 2026 representerer mer enn bare en fotballturnering. Dette er kulminasjonen av et tiårs langt prosjekt under Ståle Solbakken, en kvalifisering der vi vant alle åtte kamper, og fremveksten av den kanskje beste norske spillergenerasjonen noensinne. Når Erling Haaland og Martin Ødegaard leder laget ut på Gillette Stadium 16. juni, bærer de med seg drømmene til 5,5 millioner nordmenn.

Faktum er at Norge ikke bare har kvalifisert seg – vi har gjort det med stil. Kvalifiseringsgruppen inkluderte Italia, og vi slo dem to ganger. Den statistikken alene forteller historien om et landslag som har tatt et kvantesprang de siste årene. Koeffisientene på +2500 for VM-seier plasserer oss blant de ti beste lagene i turneringen, noe som virket utenkelig for bare fem år siden.

Det som gjør Norge VM 2026 så spesiell er kombinasjonen av nostalgisk lengsel og realistiske forventninger. Vi har ikke bare et sentimentalt håp om å delta – vi har faktisk sjanse til å gå langt. Med verdens beste spiss, en av Europas beste midtbanespillere, og en solid defensiv struktur bygget rundt William Saliba, er dette et landslag rustet for sluttspillsuksess. Gruppe I med Frankrike, Senegal og Irak er krevende, men langt fra umulig.

Denne analysen gir deg alt du trenger å vite om Norges VM 2026: troppen, taktikken, motstanderne, oddsen og mine prognoser. Etter ti år som fotballanalytiker har jeg aldri vært mer spent på et norsk landslag.

Kvalifiseringen – Åtte av Åtte

Fire minutter inn i den første kvalifiseringskampen mot Georgia scoret Haaland. Det var et varsel om hva som skulle komme. Norge endte med å vinne åtte av åtte kamper i kvalifiseringsgruppe I – den første nasjonen til å oppnå dette i europeisk VM-kvalifisering siden Spania i 2010. Statistikken er nærmest uvirkelig: 26 mål scoret, bare 4 sluppet inn.

Italia-kampene definerte kvalifiseringen. I Roma vant vi 2-1 med mål fra Haaland og Sørloth. På Ullevaal var det enda mer overbevisende – 3-0 med Haaland-dobbel og en perle fra Ødegaard. Italienerne, som hadde vunnet EM i 2021, ble fullstendig dominert av et norsk lag som kombinerte fysisk styrke med teknisk presisjon.

Det som imponerte meg mest var balansen i laget. Solbakken fant endelig en formasjon som fikk Haaland og Ødegaard til å fungere sammen. 4-3-3-systemet med Ødegaard som høyre indreløper ga ham friheten til å finne Haaland i boksen, samtidig som Morten Thorsby og Sander Berge sikret det defensive. Gjennomsnittsalderen på startoppstillingen var bare 26 år – dette er et lag som kan dominere i flere år fremover.

Statistisk sett var Norges xG i kvalifiseringen 22.4, mens vi scoret 26. Det betyr at laget overpresterte sine sjanser, noe som typisk indikerer kvalitet i avslutningene snarere enn flaks. Haaland alene hadde 11 mål på 8 kamper, med en konverteringsrate på 38 prosent – langt over gjennomsnittet for toppspillere.

Defensivt var tallene like imponerende. Bare fire baklengsmål på åtte kamper gir et snitt på 0.5 per kamp. Ørjan Nyland etablerte seg som førstekeeper, med tre kamper uten baklengsmål. Midtstopperduoen Saliba og Kristoffer Ajer viste seg som en av de mest solide i Europa, med en kombinasjon av fart, styrke og spilleforståelse som få lag kan matche.

Bortekampene viste lagets mentalitet. Å vinne i Roma, Tbilisi og Belfast krever mer enn bare talent – det krever karakter. Solbakken har bygget en kultur der hver spiller vet sin rolle og utfører den med maksimal intensitet. Denne mentaliteten blir avgjørende i VM, der marginene er minimale og presset enormt.

Kvalifiseringsgruppen illustrerer hvor langt Norge har kommet. Italia, som vant EM i 2021, endte på tredjeplass bak oss. Georgia og Nord-Irland ble fullstendig dominert. Nord-Makedonia, som slo Italia i VM-kvalifiseringen i 2022, tok bare ett poeng mot Norge. Denne dominansen viser at vi nå tilhører den europeiske eliten – ikke bare som enkeltspillere, men som et kollektiv.

Norges VM-Tropp 2026

Den endelige troppen på 26 spillere ble offentliggjort i mai 2026, og Solbakken overrasket ingen med sine valg. Erfaring og form veide tyngst, men treneren inkluderte også noen unggutter som kan bli viktige innbyttere. Her er min gjennomgang av troppen:

Keeperne er Ørjan Nyland, Mads Hermansen og Sten Grytebust. Nyland er udiskutabel førstekeeper etter sine prestasjoner i kvalifiseringen. Hermansen fra Leicester har hatt en sterk sesong i Premier League og presser på, mens Grytebust gir erfaring som tredjevalg.

Forsvarsfireren har flere alternativer. Høyrebackene er Marcus Holmgren Pedersen og Julian Ryerson – begge offensive typer som passer Solbakkens spillestil. Venstrebackene inkluderer David Møller Wolfe og Birger Meling. I midten er Saliba og Ajer førstevalene, med Leo Østigård og Andreas Hanche-Olsen som backup.

Midtbanen er dypt besatt. Det defensive ansvaret ligger hos Sander Berge og Morten Thorsby, begge med erfaring fra toppligaer. Patrick Berg gir en mer ballsikker opsjon når laget trenger kontroll. Ødegaard er naturligvis stjernen, med Fredrik Aursnes og Jens Petter Hauge som kreative alternativer.

Angrepet er der Norge virkelig skiller seg ut. Haaland er selvsagt sentral, men Alexander Sørloth har vist at han kan være like dødelig. Med 26 mål for landslaget er Sørloth langt mer enn en backup – han er en genuin trussel som starter eller innbytter. Oscar Bobb fra Manchester City representerer ungdommen, mens Joshua King gir erfaring og allsidighet.

Det som gjør denne troppen spesiell er bredden. Norge har aldri tidligere hatt så mange spillere i toppklubber samtidig. Saliba spiller for Arsenal, Ødegaard er kaptein der, Haaland dominerer for Manchester City, Berge har etablert seg i Premier League. Denne erfaringen fra pressfylte kamper hver uke er uvurderlig når VM-presset kommer.

Solbakken har valgt å ta med noen overraskelser. Antonio Nusa fra RB Leipzig er bare 19 år, men hans tempo og driblinger kan bli avgjørende mot trette forsvar i sluttspillet. Jørn Oskar Høst fra Bodø/Glimt representerer den norske ligaen og har vist VM-verdige prestasjoner i europacupene.

Erling Haaland – Verdens Beste Spiss

Det finnes ingen måte å snakke rundt det: Erling Braut Haaland er den viktigste norske fotballspilleren noensinne, og han er på toppen av sin karriere akkurat når Norge trenger ham mest. Hans 55 mål på 49 landskamper er en statistikk som får selv Ronaldos og Messis landslagsrekorder til å blekne i sammenligning.

Jeg har analysert Haalands bevegelser i boksen i over tre år, og det som fortsatt fascinerer meg er hans evne til å finne rom. Han er 194 cm og veier 88 kg, men beveger seg som en vingback. Forsvarsrekker vet han kommer, de vet hvor han løper, og de klarer fortsatt ikke å stoppe ham. I kvalifiseringen scoret han 11 mål, og minst fem av dem kom på løpene hans bak forsvarslinja – klassiske Haaland-mål.

For VM er Haaland priset til +1400 for toppscorerprisen, noe som gir ham tredjeplass på listen bak Mbappé og Vinicius Junior. Med tre gruppekamper og potensielt fire til i sluttspillet, har han muligheten til å score 7-8 mål – nok til å vinne gullstøvelen om han holder formen. Hans snitt på 0.92 mål per landskamp er det høyeste blant aktive spillere med over 30 kamper.

Det taktiske spørsmålet for Solbakken handler om hvordan man bruker Haaland optimalt. I kvalifiseringen fungerte han best når Ødegaard hadde frihet til å finne ham med gjennombruddspasninger. Mot lag som sitter lavt, som Senegal og Irak sannsynligvis vil gjøre, må Norge finne andre løsninger. Haalands hodespill er undervurdert – han har scoret åtte landslagsmål med hodet, og innlegg fra kantene kan være nødvendig mot kompakte forsvar.

Fysisk er Haaland i sitt livs form. Sesongen 2025-26 for Manchester City har gitt ham 38 mål i alle konkurranser, og han har unngått skader helt siden november. Hans sprint-hastighet er målt til 36.1 km/t, raskere enn de fleste vingene i Premier League. Kombinasjonen av fart, styrke og avslutningsevne gjør ham til den komplette spissen.

Det psykologiske aspektet er like viktig. Haaland har aldri spilt et stort mesterskap for Norge, men han har vist at han takler press på klubbnivå. Champions League-finalen, tittelkamper, Manchester-derbyer – han leverer når det gjelder. VM er det ultimate testet, og jeg tror han vil svare med å bli turneringens stjerne.

Det som bekymrer meg minst er Haalands motivasjon. Han har vært åpen om at VM-trofeet er hans største drøm, og at han ønsker å bringe gull til Norge. Denne sulten driver ham daglig på trening, og den vil drive ham gjennom de tøffe kampene i Amerika. For norske fans er Haaland mer enn en spiller – han er et symbol på at alt er mulig.

Martin Ødegaard – Kapteinen

Når Ødegaard ble kaptein for Arsenal som 23-åring, visste vi at vi hadde noe spesielt. Når han leder Norge ut i VM som 27-åring, er han midt i sin prime og klar til å definere karrieren sin på den største scenen. Hans kombinasjon av teknisk briljans og lederegenskaper gjør ham til den perfekte kapteinen for dette mesterskapet.

Statistisk sett er Ødegaard Norges viktigste pasningsspiller. I kvalifiseringen hadde han flest sjanser skapt (23), flest assist (6), og flest progressive pasninger inn i boksen. Hans evne til å bryte ned organiserte forsvar med en enkelt pasning er det som gjør Norge farlige selv mot de beste lagene.

Det jeg beundrer mest ved Ødegaard er hans fotballforståelse. Han leser spillet tre trekk frem, vet når han skal holde ballen og når han skal slå gjennom. Mot Italia i kvalifiseringen styrte han tempoet perfekt – rolige faser der Norge trengte kontroll, og plutselige akselerasjoner når muligheten bød seg. Det er denne modenheten som skiller ham fra andre kreative spillere.

For Norges sjanser i VM er Ødegaard-Haaland-forbindelsen avgjørende. De to har spilt sammen siden ungdomslandslagene og har en nærmest telepatisk forståelse. Ødegaard vet nøyaktig når Haaland vil løpe, og Haaland vet at ballen vil komme. Denne automatikken er noe trenere bruker år på å bygge – Norge har den allerede.

Fysisk har Ødegaard tatt nye steg. Tidlig i karrieren ble han kritisert for å være for lett, men han har lagt på seg muskelmasse uten å miste smidigheten. I Premier League har han vist at han tåler fysisk spill, og det vil være viktig mot lag som Senegal og Frankrike som presser høyt og spiller hardt.

Sørloth, Saliba og Resten

Norge er mer enn Haaland og Ødegaard. Et av Solbakkens største bidrag har vært å bygge et kollektiv der alle vet sin rolle og utfører den med stolthet. Alexander Sørloth er det beste eksempelet – en spiller som hadde en vanskelig periode i Premier League, men som har blomstret for landslaget og nå spiller for Atletico Madrid.

Sørloth sine 26 landslagsmål gjør ham til Norges tredje beste målscorer gjennom tidene. Hans spillestil er annerledes enn Haalands – han er sterkere i dueller, bedre med ryggen mot mål, og en genuin trussel på dødball. I kamper der Norge sitter lavt og kontrer, er Sørloth ofte mer effektiv enn Haaland fordi han holder ballen bedre under press.

William Saliba representerer den nye generasjonen norske forsvarsspillere. Ja, han er fransk, men han valgte Norge gjennom sin mor og har blitt en hjørnestein i forsvaret. Hans lesning av spillet, hans ro på ballen, og hans evne til å bryte opp angrep før de utvikler seg gjør ham til en av de beste midtstopperne i verden. Arsenals defensive stabilitet de siste sesongene skyldes i stor grad Saliba.

Sander Berge er limet på midtbanen. Hans lange kropp dekker enorme områder, han vinner andrekamper, og han har utviklet pasningsspillet sitt betydelig. I kamper mot sterke motstandere vil Berge være avgjørende for å skjerme forsvaret og gi Ødegaard frihet til å skape.

Julian Ryerson har hatt en fantastisk sesong for Borussia Dortmund og gir Norge en offensiv høyrebackopsjon som få land har. Hans løpskraft, hans evne til å finne rom i boksen, og hans samarbeid med Ødegaard på høyre side kan bli en nødvendig variant mot lag som sitter dypt.

Dybden i troppen er bedre enn noensinne. Oscar Bobb kan vrenge seg forbi hvem som helst, Antonio Nusa har tempo som skremmer forsvarere, og Fredrik Aursnes gir solide minutter i enhver rolle på midtbanen. Dette er ikke et lag avhengig av elleve spillere – det er en tropp der 20 spillere kan bidra meningsfullt.

Solbakkens Taktikk

Ståle Solbakken ble ansatt i 2020 med et klart mandat: kvalifisere Norge til et mesterskap. Han har levert, men måten han har gjort det på forteller oss mye om hvordan Norge vil spille i VM. Hans 4-3-3-system er fleksibelt, pragmatisk og tilpasset styrkene i troppen.

Grunnprinsippet er enkelt: dominant ballbesittelse når det er mulig, effektive overganger når motstanderen presser. Norge hadde 58 prosent ballbesittelse i gjennomsnitt i kvalifiseringen, men de beste kampene kom ofte når vi lot motstanderen ha ballen og slo til på kontringer. Mot Italia i Roma var strategien å absorbere press og utnytte rommet bak – det fungerte perfekt.

Pressingmønsteret har vært en overraskelse. Tidlig i Solbakkens periode var Norge et lag som satt dypt, men han har gradvis implementert et høyere press. Haalands arbeidskapasitet har økt betydelig, og med Ødegaard og Sørloth som presser sammen, kan Norge tvinge selv gode lag til feil.

Taktisk fleksibilitet blir nødvendig i VM. Mot Irak forventer jeg et angrepsinnstilt 4-3-3 med dominans. Mot Senegal må Norge være mer forsiktige – kanskje et 4-2-3-1 med ekstra sikring på midten. Mot Frankrike kan et 5-3-2 være aktuelt for å pakke midtbanen og hindre Mbappé rom. Solbakken har vist at han kan justere, og det er en styrke.

Dødballer er en undervurdert del av Norges spill. Med Haaland, Sørloth, Saliba og Ajer i boksen har vi betydelig hodespillstyrke. Ødegaards innlegg er presise, og Berge kan også slå gode frispark. I en turnering der marginene er små, kan et mål eller to på dødballer være forskjellen mellom gruppeutgang og kvartfinale.

Gruppe I – Frankrike, Senegal, Irak

Trekningen kunne vært verre. Ja, Frankrike er en av favorittene til å vinne hele turneringen, men Norge kunne også havnet med Spania eller England. Senegal er sterke, men ikke uoverkommelige. Irak er outsidere. Min vurdering er at Norge har 80 prosent sjanse for å gå videre fra gruppen – enten som nummer én, to eller blant de beste treerne.

Frankrike er gruppefavoritten med Mbappé, Griezmann og et stjernelag. Men Les Bleus har historisk slitt i gruppespill – de tapte mot Tunisia i Qatar og var uavgjort mot Danmark. Deres stjerner spiller mange kamper for klubbene og kan være slitne i juni. Dessuten er Deschamps’ forsiktige stil sårbar mot lag som tåler å sitte lavt og kontre. Norge kan absolutt ta poeng mot Frankrike.

Senegal er den store ukjente. De er finalist i AFCON 2025 og har spillere i europeiske toppligaer. Sadio Mané er ikke lenger på topp, men de har Kalidou Koulibaly, Edouard Mendy og en kollektiv styrke som gjør dem farlige. Kampen 22. juni blir sannsynligvis avgjørende for hvem som tar andreplassen i gruppen. Dette blir en fysisk kamp der Norge må stå imot trykket og utnytte Haalands fart på overganger.

Irak er åpningskampen og den klart svakeste motstanderen. De kvalifiserte seg gjennom interkontinental playoff og mangler spillere i toppligaer. Men å undervurdere dem ville være farlig – de har hjemmebanesstøtte i USA (stor irakisk diaspora) og ingenting å tape. Norge må vinne denne kampen overbevisende for å sette tonen for gruppespillet.

Tabellsituasjonen avhenger av resultatene, men la meg male et bilde: Hvis Norge slår Irak og tar ett poeng mot enten Senegal eller Frankrike, er vi sannsynligvis videre som toer eller beste treer. Vinner vi mot Irak og Senegal, kan vi til og med sloss om gruppeseieren mot Frankrike i siste runde. Det optimale scenarioet gir oss en enklere vei i sluttspillet – gruppe I-vinneren møter en treer, mens toeren risikerer en tøffere motstander.

Min analyse av gruppekonkurrentene viser at Norge har distinkte fordeler. Mot Irak har vi overlegen individuell kvalitet og erfaring fra toppligaer. Mot Senegal har vi Haalands målfåre og en solid defensiv struktur. Mot Frankrike har vi ingenting å tape og alt å vinne – et psykologisk fortrinn som ikke skal undervurderes. Les Bleus har historisk underprestert mot lag som spiller uten frykt.

Norges Tre Kamper

Den 16. juni 2026 klokken 00:00 norsk tid sparkes Norges VM i gang mot Irak på Gillette Stadium i Boston. For nordmenn betyr dette en sen natt – men hvem bryr seg? Hele nasjonen kommer til å være våken. Stadium har kapasitet på 65 000, og jeg forventer minst 10 000 norske supportere på tribunen.

Irak-kampen handler om å sette standarden. Norge må dominere ballbesittelsen, skape sjanser, og ideelt sett avgjøre tidlig. Haaland trenger et mål for å roe nervene, og Ødegaard må vise at han kan styre kampene på dette nivået. En 2-0 eller 3-0-seier ville være perfekt – nok til å gi selvtillit uten å bruke for mye energi.

Senegal-kampen 22. juni på MetLife Stadium er kanskje den viktigste. Avspark 02:00 norsk tid betyr nok en sen natt, men dette er kampen som sannsynligvis avgjør andreplassen. Senegal vil presse høyt og spille fysisk. Norges respons må være å holde ballen rolig i periodene vi har den, og slå til brutalt på overganger. Et uavgjort er et godt resultat, men seier ville nærmest sikre avansement.

Den avsluttende Frankrike-kampen 26. juni klokken 21:00 norsk tid på Gillette Stadium er drømmekampen. Avhengig av de første resultatene kan dette være alt fra en kamp om gruppeseier til en kamp uten betydning. Uansett utfall vil Norge møte verdens beste – Mbappé, Griezmann, Tchouaméni – og det er en test av hvorvidt vi virkelig tilhører eliten. Min prognose er et tett oppgjør der begge lag har sjanser, kanskje et 1-1 eller 2-2.

For norske supportere i USA er logistikken overkommelig. Boston og New Jersey er på østkyst med direkte fly fra Oslo. Hotellpriser er høye, men billetter til kampene var tilgjengelige gjennom FIFA-lotteriet. Stemningen kommer til å være elektrisk – dette er større enn 1998, større enn alt vi har opplevd.

Odds på Norge – Hva Sier Markedet?

Markedet gir Norge +2500 for å vinne VM – det tilsvarer omtrent 4 prosent implisitt sannsynlighet. Jeg mener dette er fair verdi. Vi er ikke blant de fire-fem beste lagene, men vi er absolutt i nivået rett under, sammen med Nederland, Belgia og Colombia.

For gruppespillet er oddsen mer interessant. Norge til å vinne Gruppe I ligger på rundt 4.00 (25 prosent sjanse), mens odds for å ta andreplassen er 2.80 (36 prosent). Kombinert med tredjeplass-muligheten gir dette rundt 80 prosent sjanse for avansement – nøyaktig der jeg ville satt det selv.

De individuelle kampene forteller også en historie. Norge er favoritter mot Irak på 1.45, underdogs mot Frankrike på 4.50, og omtrent likt med Senegal på 2.70. Disse tallene virker fornuftige basert på styrkeforhold. Mot Irak forventer jeg en komfortabel seier, mot Frankrike et tett tap, og mot Senegal en åpen kamp.

For den som vil finne verdi, se på Haalands toppscorermarked. +1400 gir ham tredjeplass på listen, men med syv potensielle kamper (tre i gruppen pluss fire i sluttspillet ved avansement) har han reell mulighet. Hans målfrekvens for landslaget er høyere enn Mbappé og Vinicius, og han spiller for et lag som skaper mange sjanser.

Et annet marked med potensielt verdi er Norge til å nå kvartfinalen. Oddsen ligger rundt 3.50, noe som tilsvarer 29 prosent sannsynlighet. Gitt at vi har 80 prosent sjanse for gruppeavansement og deretter en fornuftig sjanse mot de fleste Round of 32-motstandere, mener jeg den reelle sannsynligheten er nærmere 35-40 prosent.

Min anbefaling for den som ønsker å satse på Norge: Hold deg til mindre markeder der du har kanten. Haaland som toppscorer, Norge over 4.5 mål i gruppen, Norge å kvalifisere seg fra gruppen – dette er markeder der entusiasmen for Norge kanskje ikke har justert linjene helt riktig.

Norge på VM – 1938, 1994, 1998

Dette blir Norges fjerde VM-sluttspill, men bare det andre på over 90 år. Historien viser et merkelig mønster: lange perioder med fravær, etterfulgt av korte glimt av suksess. La oss se på hva vi kan lære fra fortiden.

I 1938 i Frankrike spilte Norge sin første VM-kamp – og vant. Seieren 2-1 mot Tyskland var sensasjonell, oppnådd foran 14 000 tilskuere i Marseille. Arne Brustad og Magnar Isaksen scoret målene. I neste runde tapte vi 3-2 for Italia etter ekstraomganger. Det var spennende fotball, men også slutten på Norges første VM-eventyr.

Så gikk det 56 år før Norge igjen deltok. USA 1994 ga oss en brutal gruppe med Italia, Mexico og Irland. Vi tapte 1-0 for Italia og 2-1 for Mexico, men slo Irland i en kamp som bare var en trøstekonkurranse. Tre poeng og sisteplass i gruppen – ikke det vi hadde håpet på.

Frankrike 1998 forblir høydepunktet. Egil Olsens lag kvalifiserte seg gjennom playoff mot Ungarn og kom til VM som outsidere. I gruppespillet slo vi Marokko 2-2 etter å ha ligget under 0-2, vant 2-1 mot Brasil med mål fra Tore Andre Flo og Kjetil Rekdal, og tapte 1-1 mot Skottland. Det rakk til andreplass og åttendedelsfinale mot Italia, der vi tapte 1-0 på Christian Vieris mål.

Brasil-seieren er udødelig. Rekdals straffescoring, Flos heading, Thomas Myhres redninger – det var kvelden da Norge viste at vi kunne slå hvem som helst. 28 år senere har vi fortsatt ikke gjenskapt den magien, men med Haaland og Ødegaard har vi kanskje bedre forutsetninger enn Flo og Rekdal hadde.

Det historiske mønsteret gir grunn til optimisme. Norge presterer best når forventningene er moderate – ikke for lave (som i 1994) og ikke for høye. I 2026 har vi et balansert utgangspunkt: vi er rangert høyt nok til å bli tatt på alvor, men ikke så høyt at press og forventninger lamslår laget. Psykologisk er dette en god posisjon.

Min Prognose for Norge

Etter ti år med analyser og tusenvis av kamper sett, gir jeg Norge 80 prosent sjanse for å gå videre fra gruppespillet, 45 prosent sjanse for å nå kvartfinalen, og 15 prosent sjanse for semifinale. VM-seier er usannsynlig med bare 3-4 prosent, men ikke umulig.

I gruppespillet forventer jeg seier mot Irak (2-0), uavgjort mot Senegal (1-1) og tap mot Frankrike (1-2). Det gir oss 4 poeng og andreplass bak Frankrike. I Round of 32 vil vi sannsynligvis møte en treer fra Gruppe G eller H – kanskje Belgia, Egypt eller Saudi-Arabia. Det er kamper vi kan vinne.

Kvartfinale er det realistiske målet. Om vi når dit, vil vi sannsynligvis møte Spania, Argentina eller Brasil – lag på et høyere nivå. Men fotball handler om enkeltprestasjoner, og med Haaland i storform kan hva som helst skje. Semifinale ville være en historisk bragd, finale nærmest mirakuløst.

Det jeg er sikker på er at dette laget vil gi alt. Solbakken har bygget en kultur der stolthet og innsats er ikke-forhandlbart. Spillerne vet at de representerer drømmene til en hel nasjon som har ventet i 28 år. Det presset kan knekke noen, men det kan også løfte andre til høyder de aldri har opplevd. Jeg tror dette norske laget tilhører den siste kategorien.

Uansett resultat har dette VM allerede endret norsk fotball. Kvalifiseringen viste at vi kan slå de beste, og turneringen vil gi erfaring som former neste generasjon. Haaland er bare 25, Ødegaard 27, Saliba 25 – dette er spillere som kan spille tre VM til. Sommeren 2026 er starten på en ny æra, ikke slutten på et eventyr.

Created by the "Oddsprofilen" editorial team.